Polarisasjonsfilter eller «polafilter» fjerner eller demper reflekser fra ikkemetalliske flater, for eksempel en vannoverflate eller glassflate. Dermed kan det brukes til å ta bilder gjennom vinduer og vann- og is-overflater, og dempe innvirkning av dis (som jo er vanndråper). Det vil også gi mer blå himmel og bedre kontraster mellom himmel og skyer.
Vanlige speil er metalliske, og refleksjonene fra disse påvirkes derfor ikke.
Filteret kan ofte gi øket fargemetning, for eksempel på løv, fordi lys reflektert fra overflaten fjernes, mens lys som spres inne i bladet slippes gjennom, eller i himmelen, fordi disen fjernes, mens det spredte, blå lyset er upolarisert.
Viser forskjell uten og med polafilter
Ved bruk roteres filteret inntil man oppnår den ønskede effekten. Effekten er dessuten avhengig av vinkel-forholdet mellom lyskilden (solen), motivet og deg, så det kan lønne seg å flytte på seg.
Det finnes i to ulike typer: lineært og sirkulært polariserte. Moderne kameraer med lysmåling fra filmplanet og/eller autofokus trenger ofte sirkulært polariserte filtre.
Lys er vanligvis upolarisert, eller »polarisert i alle retninger», men når det reflekteres på en ikkemetallisk flate vil de forskjellige polarisasjonsretningene blir reflektert i ulik grad.
Polarisasjons-filteret demper eller fjerner én polarisasjonsretning, men slipper den andre (90 grader på) gjennom. Derfor må filteret roteres til den uønskede polarisasjonen er fjernet. Fordi filteret fjerner omtrent halvparten av lyset demper det også lyset med 1 til 2 blendere.
Lineære polarisasjonsfiltre består av lange, parallelle (organiske) molekyler innbakt i plast (evt glass), som demper lys med polarisasjonsretningen parallelt med molekylene.
Sirkulære polarisasjonsfiltre består i tillegg av en plate (»kvartbølgeplate) som »roter til» (egentlig roterer) lyset slik at det igjen er upolarisert etter at det har sluppet gjennom filteret og det uønskede lyset er fjernet. Dermed er disse filterne dyrere.
Sirkulære polarisasjonsfiltre er nødvendig på kameraer som bruker delvis gjennomsiktige polarisasjonsavhengige speil i lysmåler- og/eller autofokus-systemet. Dersom man bruker et lineært polarisasjonsfilter med en slik lysmåler vil den kunne oppleve det samme som du ser når du krysser to polariserte solbriller, det blir mørkt. Dermed måler lysmåleren feil.
